Egenandeler og frikort
«Hvorfor må jeg betale egenandel?»
Prisene ved norske helsevirksomheter er standardisert.
Staten dekker deler av kostnaden og pasientene betaler en egenandel.
«Hvem skal (ikke) betale egenandel?»
De aller fleste personer må betale en egenandel for undersøkelse og behandling hos behandlere
i Norge. Bare noen få grupper er unntatt denne regelen:
• Barn under 16 år
• Gravide på svangerskapskontroll
• Barn og ungdom under 18 år som får psykoterapeutisk behandling
• Personer som har vedtak om yrkesskade fra Nav (inkluderer soldater i førstegangstjeneste)
• Personer som har, eller som man mistenker har, smittsomme sykdommer som er farlige
for allmennheten, for eksempel klamydia og gonoré
«Hvor mye må jeg betale i egenandel?»
Størrelsen på egenandelen vil variere etter hvem som behandler og type behandling det er
snakk om. Satsene bestemmes av det offentlige.
«Hvordan vet jeg hvor mye jeg har betalt i egenandeler?»
Betalte egenandeler blir registrert av behandler og rapportert til Helfo, som er den etaten under
Helsedirektoratet som tar seg av helserettigheter. Alle kan logge seg inn på helsenorge.no og se
sine registrerte egenandeler for helsetjenester.
Merk at det kan ta inntil 3 uker før betalt egenandel er registrert på helsenorge.no.
«Hva er frikort, og når får jeg det?»
Frikort for helsetjenester utstedes når pasienten har betalt over et visst beløp i egenandeler
innenfor et kalenderår. Når pasienten viser frikort hos behandler, slipper vedkommende å
betale egenandeler for resten av kalenderåret. Frikortet må fremvises hver gang pasienten er
hos behandler. Hensikten med frikortordningen er å sette et tak for hvor mye hver enkelt skal betale i løpet av
et år, slik at alle skal ha mulighet til å bruke den offentlige helsetjenesten. At frikortgrensen er
innenfor et kalenderår, betyr at alle starter uten frikort 1. januar.
Fullstendig oversikt over egenandelsatser: helsenorge.no/egenandeler-for-helsetjenester
«Hvordan får jeg frikort?»
Når registrerte egenandeler til sammen når beløpsgrensen for frikort, får pasienten frikortet
automatisk tilsendt i posten. Hvis det er betalt inn mer enn beløpsgrensen, får pasienten
tilbakebetalt det som er betalt for mye. Beløp som er mindre enn 200 kroner utbetales ikke. Har
du beløp til gode som til sammen utgjør 200 kroner eller mer, blir beløpet utbetalt automatisk.
Frikortet er et personlig dokument som pasienten ikke skal gi fra seg.
«Hvorfor må jeg betale hos behandler selv om jeg har frikort?»
Selv om pasientene har frikort, må vedkommende fortsatt betale for utgifter som ikke er
godkjente egenandeler. Slike utgifter kan være materiell og utstyr som er nødvendige for
behandling. Det kan også være gebyrer og tjenester som ikke er en del av frikortordningen.
Dette gjelder også for mindreårige pasienter. Pasienter som går til en privat behandler som er
utenfor refusjonsordningen, må også betale hele kostnaden selv.
«Må jeg betale hvis jeg har glemt å ta med frikortet mitt?»
Det er pasientens ansvar å ha med frikortet til behandler. Når pasienten har med seg frikortet,
slipper vedkommende å betale. Hvis ikke frikortet er med, må pasienten legge ut, men Helfo
registrerer innbetalingen og sørger for at pasientene får utlegget tilbakebetalt på konto.
Frikortet finnes også digitalt ved at man logger seg inn på helsenorge.no. Det digitale frikortet
er uten frikortnummer, og dette er det noen behandlere som krever å se.
Betaling og betalingsoppfølgning
«Kan jeg få faktura?»
De fleste helsevirksomheter tilbyr faktura, men dersom pasienten unnlater å benytte
betalingsterminalen etter endt konsultasjon påløper det et fakturagebyr* i tillegg (normalt et
sted mellom 60-80 kr). Fakturaen har 14 dager forfall dersom ikke noe annet
er avtalt. Hvis ikke pasienten betaler fakturaen innen forfallsdato, sender inkassobyrået ut et
inkassovarsel på vegne av helseforetaket. Ved utsendelse av inkassovarsel påløper det et
gebyr i tillegg til beløpet på den opprinnelige fakturaen (inntil 35 kroner etter satsene i 2023).
Det er derfor viktig å oppfordre pasienter til å betale fakturaen så snart de kan.
*Poliklinikker ved statlige sykehus (helseforetak) krever ikke gebyr for faktura.
«Kan jeg få betalingsutsettelse?»
Hvis pasienten ikke klarer å betale for seg hos behandler, kan vedkommende få faktura.
Faktura er i praksis en betalingsutsettelse på 14 dager. Dersom pasienten trenger ytterligere
betalingsutsettelse, må vedkommende ta kontakt med kundeservice hos inkassobyrået.
«Noen andre skal betale regningene mine (NAV, foreldre, arbeidsgiver). Hvordan skjer dette i praksis?»
Pasienten er i utgangspunktet selv ansvarlig for å betale regningen hos behandler, dersom
noen andre skal dekke dette må det informeres om og legges inn av behandler før pasienten
forlater legekontoret. Et unntak er dersom pasienten har et vedtak fra NAV om yrkesskade. Da skal vedkommende
ha med seg dokumentasjon som viser retten til gratis behandling.
Reglene for betaling på legesenter og sykehus er identiske som for resten
av samfunnet. Kontanter er en kostbar betalingsform, men er fortsatt et
gyldig og pliktig betalingsmiddel i Norge. Pasienter som ønsker å betale
med kontanter må derfor få lov til det.
Mindreårige pasienter
I utgangspunktet kan ikke mindreårige inngå avtale om kreditt (faktura), men i henhold til
vergeloven er de likevel forpliktet til å erstatte verdien av en mottatt tjeneste. Det er derfor
lovlig å utstede faktura for legetjenester til en mindreårig pasient. Ekstra utfordrende blir betalingsspørsmålet når pasienten er mellom 16 og 18 år som følge
av taushetsplikten som helsepersonell har overfor foresatte til pasienter som er helserettslig
myndig. Inkassobyrået utsteder faktura i den mindreåriges navn, men «v/foresatte» inntil
pasienten fyller 16 år, deretter stiles fakturaen direkte til pasienten.
Dersom betaling uteblir, kan kravet kreves inn ved hjelp av inkasso. Kravet til god inkassoskikk
tilsier likevel at innfordringen skal skje med varsomhet, og gebyrene kan aldri belastes den
mindreårige.
«Må jeg betale for en time jeg ikke har møtt opp til?»
Dersom pasienten skal avbestille en time eller er forhindret fra å møte til avtalt time, skal
vedkommende gi beskjed om dette, vanligvis senest 24 timer før tidspunkt for avtalt time
(eventuelt annen praksis).
Helsevirksomheter kan sende faktura til pasienter som ikke møter opp. Manglende oppmøte
er tapt inntekt for behandler som har satt av tid, og en annen pasient kan trenge den avtalen
hos behandler som pasienten ikke møter opp til. Fakturert “no show” er et viktig signal til de
som tenker at det ikke er så “farlig” å bryte en avtale.
Reglene for fakturering av ikke møtt, er de samme som ved fakturering for øvrig: 14 dagers
betalingsfrist og eventuelt inkassovarsel, hvis faktura ikke blir betalt.
«Kan behandler nekte å ta imot meg hvis jeg skylder penger?»
Behandler kan ikke nekte å gi pasienter øyeblikkelig hjelp hvis de skylder penger. Behandler
kan heller ikke avslutte et behandler-pasient-forhold som følge av manglende betaling.
Dersom det er snakk om et vesentlig mislighold, åpnes det imidlertid for en vurdering.
Helsevirksomheten kan velge å utsette timer og andre tjenester som pasienten ber om, til
vedkommende gjør opp for seg. Hvis helsevirksomheten tar i bruk utsettelser, skal det være
gjort en vurdering i tråd med pliktene i helsepersonelloven. Som behandler har man et særlig
ansvar for pasientene på sin liste, og det skal derfor mye til før man kan nekte pasienten time.
